Puh!

meg1OMG. Yikes! Jeg har gjort det! Jeg snakket for flere hundre mennesker i går, om markedsføring i den nye musikkverdenen. For et kick! Jeg snakket på INMAs årlige konferanse; 8 minutes of digital marketing, hvor flinke folk i bransjen holder innlegg på 8 minutter om digital markedsføring. Dette er et av de mest populære arrangementene til INMA, som blant annet også arrangerer Gulltaggen.

Presentasjonen min het “Video killed the radio star. What’s next? Markedsføring i den nye musikkverdenen”. Du kan se slidsene her, men du får dessverre ikke sett filmklippene som jeg viste. Det er første gang jeg har snakket foran en så stor forsamling. Etter å ha kledd meg i knallgult skjørt for å skille meg ut og bli “hun med det gule skjørtet”, ankom jeg rundt halv elleve, og fikk med meg en god del innlegg før det var min tur – jeg skulle ikke på før halv tre. Mens jeg satt og hørte på de andre foredragsholdere, syntes jeg det var en absurd tanke at jeg selv skulle stå på samme scene noen timer senere. Det gikk ikke helt opp for meg. Jeg hadde ganske høy puls hele dagen, men da jeg gikk på kjente jeg etterhvert at det gikk bra. Jeg blir merkelig nok like mye, eller lite nervøs om jeg skal snakke foran 5 personer eller 500. På en eller annen rar måte kjenner jeg at jeg foretrekker å snakke foran en større forsamling. Det er som om alle blir én masse, det er mer personlig å prate foran noen få.

Jeg var supergiret etterpå. Hadde masse energi. Inntil litt utpå kvelden. Da stupte jeg i sengen…

Jeg lærte en hel del av dette. Jeg kunne alt jeg skulle si utenat, men hadde med speaker’s notes i form av små kort med stikkord, i tilfelle jeg fikk black out.. Det skjedde ikke. Heldigvis. Faktisk glemte jeg å bla i kortene, og hadde plutselig snakket meg forbi flere kort, og måtte bla for å finne riktig kort. Så i ettertid ser jeg at jeg burde slengt fra meg kortene når jeg merket at jeg ikke trengte dem. De ble bare distraherende. Samtidig måtte jeg passe på å klikke for å skifte slides, og på at jeg overholdt de 8 minuttene – det var nedtellingsklokke som både jeg og publikum kunne følge med på. På slutten merket jeg at jeg hadde dårlig tid, så da måtte jeg speede opp. Jeg klarte å avslutte spot on de 8 minuttene!

Jeg fikk en del kudos for presentasjonen, jeg tror også selv det gikk bra, men beviset får jeg når INMA sender meg filmopptaket (skrekk og gru), og jeg får se hvordan folk ratet det. Det er visst sånn at man blir spurt om å gi en karakter til foredragene, jeg er ikke helt sikker på hvordan det fungerer, men det er iallefall en topp tre-liste. Litt nervepirrende… Men jeg tror og håper at temaet mitt var såpass annerledes at det skilte seg ut, og at folk ønsket å følge med. Uansett var det første gangen min, og jeg er ganske fornøyd med bare det at jeg klarte å gjennomføre det!

Jeg fikk også gode tilbakemeldinger på slides’ene mine – jeg hadde knallrosa skrift og håndtegnede illustrasjoner. Det er jo en fordel å være ok på tegning i sånne sammenhenger. Det bidro nok til at presentasjonen skilte seg ut.

Det er ikke tvil om at grunnen til at det gikk såpass bra, var at jeg var godt forberedt. Jeg hadde øvd mye, alene og med god hjelp fra de fantastiske folkene i JCI Innovation. Jeg har fått mange bra tips fra dem, og de har støttet meg hele veien. Det er så viktig å øve mye på forhånd, ikke bare på det du skal si, men hvordan du skal si det, stemmebruk, kroppsspråk, osv.

Hvis jeg skal gjøre noe sånt igjen, vil jeg lage en enda mer spisset presentasjon, enda enklere, enda mer personlig, enda frekkere. Jeg håper at jeg neste gang er enda mer avslappet, og får enda bedre kontakt med publikum. De beste i går var tydeligvis svært erfarne foredragsholdere, og klarte å få publikum til å le, og de var dyktige på historiefortelling. Jeg tror jeg representerte minoriteten i går; jeg tror jeg var en av de yngste der, en av de få med dialekt (den eneste med bergensdialekt, iallefall..!) OG en av de få kvinnene  – det er dessverre alltid en overvekt av mannlige speakers på sånne arrangementer. Det er nok mange grunner til det. Men jeg syntes iallefall det var gøy å bli spurt om å delta! Og jeg takker gjerne ja om jeg får sjansen igjen!

Jeg må også nevne at favorittinnlegget mitt var fra Margrethe Wam Solvang fra Google som på genialt vis viet sine 8 minutter til #igiveyoumyvoice for å støtte kvinner og barn i Kongo. Se filmsnutt om konseptet her. Hun fikk stående applaus for sitt innlegg. Vel fortjent!

1 Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s